Bokmålsordboka
innbilning
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en innbilning | innbilningen | innbilninger | innbilningene |
hunkjønn | ei/en innbilning | innbilninga |
Betydning og bruk
forestilling uten grunnlag i virkeligheten;
fri fantasi
Eksempel
- sykdommen din eksisterer bare i din egen innbilning;
- det du sier du hørte, må være bare innbilning