Bokmålsordboka
infiks
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et infiks | infikset | infiksinfikser | infiksainfiksene |
Opphav
av latin infixum, av infigere ‘sette inn i’, av in- og figere ‘feste’Betydning og bruk
i språkvitenskap: affiks, betydningsbærende orddel, som står inne i en ordstamme