Artikkelside

Bokmålsordboka

indikere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å indikereindikererindikertehar indikertindiker!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
indikert + substantivindikert + substantivden/det indikerte + substantivindikerte + substantivindikerende

Opphav

av latin indicare ‘melde, vise’

Betydning og bruk

  1. tyde på;
    Eksempel
    • prøvene indikerer at det fins olje og gass i området
  2. måle ved hjelp av indikator (2)