Bokmålsordboka
hytte 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hytte | hytten | hytter | hyttene |
| hunkjønn | ei/en hytte | hytta | ||
Opphav
av lavtysk hütte ‘lite, fattigslig (tre)hus’Betydning og bruk
- hus som brukes i ferie og fritid
Eksempel
- ha hytte ved sjøen;
- være på hytta i ferien
- som etterledd i ord som
- campinghytte
- turisthytte
- rom i kjøretøy, på båter eller lignende
Eksempel
- dekket og hytta på båten