Bokmålsordboka
humor
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en humor | humoren | humorer | humorene |
Opphav
gjennom tysk og engelsk; fra latin humor ‘væske’Betydning og bruk
- tilbøyelighet til å oppfatte (og uttrykke) det morsomme i en situasjon;sans for det komiske
Eksempel
- være blottet for humor;
- han har barnslig humor;
- hun mangler humor
- ytring, framstilling eller lignende som er preget av humoristisk sans;komiske trekk
Eksempel
- publikum forstod ikke humoren i stykket;
- boka er preget av frodig humor
Faste uttrykk
- svart humorpessimistisk, grotesk humor