Bokmålsordboka
hull 1, høl 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| et høl | hølet | høl | hølahølene | 
| et hull | hullet | hullhuller | hullahullene | 
Opphav
norrønt hol; av hulBetydning og bruk
- åpning gjennom noeEksempel- krype gjennom et hull i gjerdet;
- slå et hull i muren;
- slite hull på strømpene;
- rive hull i buksebaken;
- ha hull i ørene;
- spenne inn beltet et hull
 - som etterledd i ord som
- beltehull
- kikkhull
- knapphull
- musehull
- nøkkelhull
 
 
- Eksempel- ha store hull i kunnskapene
 
- Eksempel- veien var full av hull;
- grave et dypt hull i jorda;
- ha hull i en tann
 
- lite, mørkt værelse;utrivelig stedEksempel- et avsidesliggende hull;
- industristedet var et ordentlig hull;
- hybelen var et trangt hull
 
Faste uttrykk
- få hull påfå tak i innholdet;
 la innholdet få fritt utløp;
 få has på
- hull i hodetdumt, vanvittig, bort i natta;
 høl i huet
- stikke hull påfå tak i innholdet;
 la innholdet få fritt utløp- stikke hull på byllen
 
- svart hullområde i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
- ta hull på- åpne og begynne å bruke av- skal vi ta hull på vinflaska?
 
- nevne (noe som er vondt og vanskelig)