Artikkelside

Bokmålsordboka

holt 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en holt	holten	holter	holtene
intetkjønn	et holt	holtet	holtholter	holtaholtene

Opphav

fra lavtysk ‘tre, skog’; samme opprinnelse som tysk Holz ‘tre’

Betydning og bruk

stang eller stykke laget av tre

- friholt
- kryssholt
- rettholt