Bokmålsordboka
holder
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en holder | holderen | holdere | holderne |
Betydning og bruk
- innretning som tjener til å holde noe på plass
Eksempel
- sette pæra inn i holderen
- som etterledd i ord som
- brystholder
- hofteholder
- serviettholder
- person som holder noe
- som etterledd i ord som
- bokholder
- foredragsholder
- rekordholder
- vertshusholder