Bokmålsordboka
historie
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en historie | historien | historier | historiene |
hunkjønn | ei/en historie | historia |
Opphav
av gresk historia ‘undersøkelse, viten’Betydning og bruk
- utviklingsgang i tid uten nærmere avgrensning
Eksempel
- jordens historie;
- menneskehetens historie
- (vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling eller en avgrenset del av den
Eksempel
- landene i Midtøsten har en svært gammel historie;
- være godt inne i Norges eldste historie;
- Bergen bys historie;
- historiens første kvinnelige president
- som etterledd i ord som
- bibelhistorie
- litteraturhistorie
- lokalhistorie
- middelalderhistorie
- slektshistorie
- språkhistorie
- verdenshistorie
- livsløp, skjebne
Eksempel
- vi fikk høre hele hennes historie
- verk, (lære)bok i historie (2)
Eksempel
- skrive Norges historie fra 1814 til 1905
- skolefag, studium med historie (2) som emne
Eksempel
- ha tre timer historie i uka;
- studere historie;
- ta mastergrad i historie
- mindre fortelling, anekdote, skrøne
Eksempel
- fortelle historier;
- grove historier;
- morsomme historier;
- dikte opp en fæl historie
- (pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
Eksempel
- det ble en dyr historie;
- en nydelig historie;
- han har visst vært innblandet i en del småkriminelle historier
- som etterledd i ord som
- magehistorie
- hjertehistorie
Faste uttrykk
- gå over i historien
- bli husket (for noe)
- ta slutt, være til ende
- historiens domettertidens vurdering
- historiens skraphaugsted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
- apartheid havnet på historiens skraphaug
- skape historieutrett noe som vil huskes for ettertiden;
skrive historie - skrive historieutrette noe som vil huskes for ettertiden;
skape historie - være historieikke finnes lenger;
være forbi, foreldet eller gammeldags- dette er nå historie