Bokmålsordboka
hinne
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hinne | hinnen | hinner | hinnene |
| hunkjønn | ei/en hinne | hinna | ||
Opphav
norrønt hinnaBetydning og bruk
- i menneske- og dyrekropp: tynn hudlignende dannelse (oftest som beskyttelse omkring et organ)
Eksempel
- øyet er bygd opp av flere hinner
- som etterledd i ord som
- bukhinne
- slimhinne
- trommehinne
- tynt, beskyttende dekke på visse plantedeler