Bokmålsordboka
hindring
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hindring | hindringen | hindringer | hindringene |
| hunkjønn | ei/en hindring | hindringa | ||
Betydning og bruk
- det å hindre eller bli hindret
Eksempel
- hindring av trafikken
- noe som hindrer
Eksempel
- møte hindringer;
- legge hindringer i veien for noen