Bokmålsordboka
hevd 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hevd | hevden | hevder | hevdene |
Opphav
norrønt hefð ‘det å ha eller eie’; av ha (2Betydning og bruk
- uskrevet, men godkjent eiendomsrett, bruksrett eller lignende på grunnlag av langvarig bruk
Eksempel
- kreve hevd;
- få hevd på garden;
- ha hevd på å bruke en vei
- det å bli godtatt etter å ha vært i bruk i lang tid
Eksempel
- ordet har fått hevd i språket