Bokmålsordboka
hesple
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hesple | hespler | hespla | har hespla | hespl!hesple! |
| hesplet | har hesplet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hespla + substantiv | hespla + substantiv | den/det hespla + substantiv | hespla + substantiv | hesplende |
| hesplet + substantiv | hesplet + substantiv | den/det hesplede + substantiv | hesplede + substantiv | |
| den/det hesplete + substantiv | hesplete + substantiv | |||
Opphav
jamfør lavtysk hespeln ‘hespe garn’ og hespelBetydning og bruk
Eksempel
- hun hespler garn