Bokmålsordboka
hentyde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hentyde | hentyder | hentyda | har hentyda | hentyd! |
| hentydet | har hentydet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hentyda + substantiv | hentyda + substantiv | den/det hentyda + substantiv | hentyda + substantiv | hentydende |
| hentydet + substantiv | hentydet + substantiv | den/det hentydede + substantiv | hentydede + substantiv | |
| den/det hentydete + substantiv | hentydete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- hun gikk langt i å hentyde at mannen var skyldig
Faste uttrykk
- hentyde tillede tanken inn på;
indirekte peke på;
sikte til- han skjønte hva hun hentydet til