Bokmålsordboka
handlekraft
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en handlekraft | handlekraften | handlekrefter | handlekreftene |
| hunkjønn | ei/en handlekraft | handlekrafta | ||
Betydning og bruk
evne og vilje til å foreta seg noe målrettet;
Eksempel
- vise handlekraft;
- manglende handlekraft