Bokmålsordboka
anstå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anstå | anstår | anstoanstod | har anstått | anstå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| anstått + substantiv | anstått + substantiv | den/det anståtte + substantiv | anståtte + substantiv | anstående |
Opphav
fra lavtyskFaste uttrykk
- anstå segpasse seg;
sømme seg- dette anstår seg ikke en gentlemann