Bokmålsordboka
grunntone
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grunntone | grunntonen | grunntoner | grunntonene |
Betydning og bruk
- første tone i en skala;dypeste tone i en akkord (5) ordnet i terser (1
- stemning eller nyanse som er dominerende eller karakteristisk
Eksempel
- grunntonen i diktet;
- filmen har en humoristisk grunntone