Bokmålsordboka
grunn 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| grunn | grunt | grunne | grunne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| grunnere | grunnest | grunneste |
Opphav
norrønt grunnr; trolig beslektet med grunn (1 med betydning ‘havbunn’Betydning og bruk
- ikke dyp
Eksempel
- en grunn elv;
- vannet er grunt
- i overført betydning: lite reflektert, dyptgående eller dyptenkt;overflatisk
Eksempel
- en grunn natur;
- ha grunne kunnskaper