Bokmålsordboka
grue 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grue | gruer | grua | har grua | gru! |
| grudde | har grudd | |||
| gruet | har gruet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grua + substantiv | grua + substantiv | den/det grua + substantiv | grua + substantiv | gruende |
| grudd + substantiv | grudd + substantiv | den/det grudde + substantiv | grudde + substantiv | |
| gruet + substantiv | gruet + substantiv | den/det gruede + substantiv | gruede + substantiv | |
| den/det gruete + substantiv | gruete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; beslektet med gruBetydning og bruk
Eksempel
- hun grudde for å gå på skolen hver dag
Faste uttrykk
- grue segføle frykt eller ulyst (for noe som skal skje);
være nervøs- jeg gruer meg for å gå til tannlegen;
- han gruet seg til å se henne igjen