Bokmålsordboka
gru
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gru | gruen | gruer | gruene |
| hunkjønn | ei/en gru | grua | ||
Opphav
av grue (2Betydning og bruk
noe fælt og grusomt;
redsel, uro, uhygge
Eksempel
- skrekk og gru;
- tenke med gru på hjemturen;
- det var en gru å se på