Bokmålsordboka
gogn
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gogn | gognen | gogner | gognene |
| hunkjønn | ei/en gogn | gogna | ||
Opphav
opprinnelig flertall av gagnBetydning og bruk
redskap eller maskin til teknisk eller praktisk bruk;