Bokmålsordboka
godskrive
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å godskrive | godskriver | godskreivgodskrev | har godskrevet | godskriv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| godskreven + substantivgodskrevet + substantiv | godskrevet + substantiv | den/det godskrevne + substantiv | godskrevne + substantiv | godskrivende |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- føre opp som kredit for noen eller noe;
Eksempel
- beløpet skal godskrives konto
- regne som en fordel for noen
Eksempel
- lang praksis må godskrives søkeren
- la noen ha æren eller fortjenesten for noe;
Eksempel
- han må godskrives seieren