Bokmålsordboka
glimte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glimte | glimter | glimta | har glimta | glimt! |
| glimtet | har glimtet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| glimta + substantiv | glimta + substantiv | den/det glimta + substantiv | glimta + substantiv | glimtende |
| glimtet + substantiv | glimtet + substantiv | den/det glimtede + substantiv | glimtede + substantiv | |
| den/det glimtete + substantiv | glimtete + substantiv | |||
Opphav
av glime (2Betydning og bruk
Eksempel
- et lys glimtet gjennom tåka
Faste uttrykk
- glimte tiloverraske positivt;
lykkes (en enkelt gang)- han glimter til innimellom;
- sommeren glimter til med én og annen solskinnsdag