Bokmålsordboka
glemme 2, glømme 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glemme | glemmer | glemte | har glemt | glem! |
| å glømme | glømmer | glømte | har glømt | gløm! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| glemt + substantiv | glemt + substantiv | den/det glemte + substantiv | glemte + substantiv | glemmende |
| glømt + substantiv | glømt + substantiv | den/det glømte + substantiv | glømte + substantiv | glømmende |
Opphav
norrønt gleyma, av glaumr ‘overstadig glede’, opprinnelig ‘være overstadig lystig (og derfor forsømme)'Betydning og bruk
- ikke huske;tape av minne
Eksempel
- jeg har glemt hva han heter;
- glemme tid og sted;
- glemme morsmålet sitt;
- jeg glemmer det aldri;
- har du glemt meg?
- det skal jeg aldri glemme deg for
- legge igjen ved et uhell
Eksempel
- glemme boka hjemme;
- jeg glemte lommeboka på butikken
- ikke gjøre;forsømme, unnlate
Eksempel
- glemme pliktene sine;
- glemme å slokke lyset
- ikke bry seg om eller ta hensyn til;ikke tenke på
Eksempel
- glemme gammel urett;
- glem det!
- det kan du bare glemme;
- du glemmer hvem du snakker med
Faste uttrykk
- glemme seg selvgjøre noe uten å tenke på egen fordel;
være uselvisk - glemme seggjøre noe uten å tenke seg om