Bokmålsordboka
gjæring
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gjæring | gjæringen | gjæringer | gjæringene |
| hunkjønn | ei/en gjæring | gjæringa | ||
Betydning og bruk
- det å gjære (2, 2)
Eksempel
- sette deigen til gjæring
- i overført betydning: uro, ulming
Eksempel
- det er gjæring i folkemassen