Bokmålsordboka
gjengjeld
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gjengjeld | gjengjelden | gjengjelder | gjengjeldene |
| hunkjønn | ei/en gjengjeld | gjengjelda | ||
Opphav
av dansk gengæld, opprinnelig ‘tilbakebetaling’Betydning og bruk
handling som reaksjon på en annen handling, ofte av samme art som denne
Eksempel
- hva skal du gjøre i gjengjeld?
- det var tid for å gjøre gjengjeld
Faste uttrykk
- til gjengjeld
- som motytelse
- de hjelper deg, men til gjengjeld må du sverge dem evig troskap
- på den andre siden;
derimot, i stedet- jeg arbeider langsomt, til gjengjeld er jeg svært nøyaktig