Artikkelside

Bokmålsordboka

gjeng

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en gjenggjengengjengergjengene

Opphav

av engelsk gang

Betydning og bruk

  1. gruppe arbeidere som er sammen om et arbeid;
  2. gruppe av personer som holder sammen;
    Eksempel
    • høre med til gjengen;
    • den faste gjengen;
    • en gjeng med unger
  3. gruppe som driver med kriminalitet eller annen lyssky virksomhet;