Bokmålsordboka
galoppere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å galoppere | galopperer | galopperte | har galoppert | galopper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| galoppert + substantiv | galoppert + substantiv | den/det galopperte + substantiv | galopperte + substantiv | galopperende |
Opphav
fra fransk; trolig av germansk ‘løpe vel’Betydning og bruk
- springe i galopp (1)
Eksempel
- hesten galopperer
- ri i galopp
Eksempel
- rytterne galopperte forbi
- bevege seg hurtig;fare av gårde
Eksempel
- hjertet galopperte vilt
- i overført betydning: utvikle seg fort
Eksempel
- utviklingen galopperer i feil retning
- brukt som adjektiv
- galopperende boligpriser;
- utviklingen skjer i et galopperende tempo