Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

ank

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en ankankenankerankene

Opphav

samme opprinnelse som anke (1

Betydning og bruk

  2. det å være nervøs, bekymret;
    Eksempel
    • ligge på ank;
    • ha ank for noe