Bokmålsordboka
funksjonshemning, funksjonshemming
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en funksjonshemming | funksjonshemmingen | funksjonshemminger | funksjonshemmingene |
| en funksjonshemning | funksjonshemningen | funksjonshemninger | funksjonshemningene | |
| hunkjønn | ei/en funksjonshemming | funksjonshemminga | funksjonshemminger | funksjonshemmingene |
| ei/en funksjonshemning | funksjonshemninga | funksjonshemninger | funksjonshemningene | |
Betydning og bruk
nedsatt funksjonsevne (som i kombinasjon med hindringer i omgivelsene fører til at en får livsførselen sin begrenset)
Eksempel
- barn med funksjonshemninger;
- sykdommen medfører alvorlig funksjonshemning;
- holdninger og hindringer er med på å skape funksjonshemningen