Artikkelside

Bokmålsordboka

funkle

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å funklefunklerfunklahar funklafunkl!funkle!
funklethar funklet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
funkla + substantivfunkla + substantivden/det funkla + substantivfunkla + substantivfunklende
funklet + substantivfunklet + substantivden/det funklede + substantivfunklede + substantiv
den/det funklete + substantivfunklete + substantiv

Opphav

av tysk Funke ‘gnist’

Betydning og bruk

skinne glimtvis;
blusse, stråle, blinke
Eksempel
  • øynene hennes funklet
  • brukt som adjektiv
    • funklende stjerner