Bokmålsordboka
fullmakt
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fullmakt | fullmakten | fullmakter | fullmaktene |
| hunkjønn | ei/en fullmakt | fullmakta | ||
Opphav
fra lavtysk; etter latin plenipotentiaBetydning og bruk
- tillatelse, makt eller myndighet til å handle i en annens sted
Eksempel
- få fullmakt til å ta avgjørelser på vegne av selskapet;
- samle inn fullmakter fra alle styremedlemmene
- dokument som gir fullmakt (1)
Eksempel
- har du fullmakt?
- utstede fullmakt