Bokmålsordboka
frontlinje
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en frontlinje | frontlinjen | frontlinjer | frontlinjene |
| hunkjønn | ei/en frontlinje | frontlinja | ||
Betydning og bruk
- fremste linje av hær;fremste linje i aksjon eller lignende
- skille mellom fiendtlige hærer
- i overført betydning: skille mellom motsatte grupper
Eksempel
- det er innfløkt å finne ut hvor frontlinjene går
Faste uttrykk
- stå i frontlinjenvære eller arbeide i en utsatt posisjon
- helsearbeiderne står i frontlinjen under denne epidemien