Bokmålsordboka
fritaking, fritaing
substantiv hankjønn eller hokjønn
fritagelse, fritakelse
substantiv hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en fritagelse | fritagelsen | fritagelser | fritagelsene |
en fritaing | fritaingen | fritainger | fritaingene | |
en fritakelse | fritakelsen | fritakelser | fritakelsene | |
en fritaking | fritakingen | fritakinger | fritakingene | |
hunkjønn | ei/en fritaing | fritainga | fritainger | fritaingene |
ei/en fritaking | fritakinga | fritakinger | fritakingene |