Bokmålsordboka
frarå, fraråde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frarå | frarår | frarådde | har frarådd | frarå! |
| å fraråde | fraråder | fraråd! | ||
| frarådet | har frarådet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| frarådd + substantiv | frarådd + substantiv | den/det frarådde + substantiv | frarådde + substantiv | frarående |
| frarådende | ||||
| frarådet + substantiv | frarådet + substantiv | den/det frarådede + substantiv | frarådede + substantiv | |
| den/det frarådete + substantiv | frarådete + substantiv | |||
Betydning og bruk
rå ifra, advare imot
Eksempel
- det vil jeg på det innstendigste frarå deg;
- de ble frarådd å kjøpe huset;
- de ble frarådd å selge aksjene;
- de ble frarådd å reise