Bokmålsordboka
fortid
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fortid | fortiden | fortider | fortidene |
| hunkjønn | ei/en fortid | fortida | ||
Opphav
av for- (1Betydning og bruk
- tid som er passert;tidligere periode, eldre tid
Eksempel
- levninger fra fortiden;
- det hører fortiden til;
- bryte med sin fortid;
- leve i fortiden;
- han har en tvilsom fortid
- i språkvitenskap, tidligere: betegnelse for preteritum