Bokmålsordboka
forstue 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en forstue | forstuen | forstuer | forstuene |
hunkjønn | ei/en forstue | forstua |
Opphav
av for- (1Betydning og bruk
større entre (1, 3) som leder inn til stue