Bokmålsordboka
forstrekke 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forstrekke | forstrekker | forstrakk | har forstrukket | forstrekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forstrukken + substantivforstrukket + substantiv | forstrukket + substantiv | den/det forstrukne + substantiv | forstrukne + substantiv | forstrekkende |
Opphav
fra tysk; av for- (2Betydning og bruk
- skade ved å strekke for langt
Eksempel
- forstrekke en muskel
Faste uttrykk
- forstrekke segta på seg for mye
- han forstrakk seg i forsøket