Bokmålsordboka
forskrift
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forskrift | forskriften | forskrifter | forskriftene |
| hunkjønn | ei/en forskrift | forskrifta | ||
Opphav
fra lavtysk; beslektet med foreskriveBetydning og bruk
- anvisning om hva slags prosedyre eller atferd som skal følges;
Eksempel
- følge forskriftene til punkt og prikke;
- ta medisin etter legens forskrift
- i jus: utfyllende bestemmelse med hjemmel i lov
Eksempel
- forskriftene til ny våpenlov er ute på høring;
- sprengstoffet var ikke oppbevart i samsvar med forskriftene