Bokmålsordboka
forsamling
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forsamling | forsamlingen | forsamlinger | forsamlingene |
| hunkjønn | ei/en forsamling | forsamlinga | ||
Opphav
fra lavtysk, jamfør samle; av foreldet forsamleBetydning og bruk
Eksempel
- lovgivende forsamling;
- folkevalgt forsamling
- som etterledd i ord som
- grunnlovsforsamling
- nasjonalforsamling
- riksforsamling
- samling av folk, særlig til møte
Eksempel
- forlate forsamlingen;
- tale til forsamlingen;
- få forsamlingen med seg;
- like seg best i små forsamlinger;
- en taus forsamling;
- en broket forsamling
- som etterledd i ord som
- generalforsamling