Bokmålsordboka
formann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en formann | formannen | formenn | formennene |
Opphav
norrønt formaðrBetydning og bruk
- (valgt) leder
Eksempel
- være formann i en forening;
- hun er valgt som ny formann
- som etterledd i ord som
- nestformann
- styreformann
- varaformann
- leder for et arbeidslag;