Bokmålsordboka
forhindre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forhindre | forhindrer | forhindra | har forhindra | forhindr!forhindre! |
| forhindret | har forhindret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forhindra + substantiv | forhindra + substantiv | den/det forhindra + substantiv | forhindra + substantiv | forhindrende |
| forhindret + substantiv | forhindret + substantiv | den/det forhindrede + substantiv | forhindrede + substantiv | |
| den/det forhindrete + substantiv | forhindrete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
gjøre så noe ikke skjer;
være i veien for;
stoppe, hindre
Eksempel
- jeg er dessverre forhindret fra å komme;
- forhindre en ulykke