Bokmålsordboka
forbygning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forbygning | forbygningen | forbygninger | forbygningene |
| hunkjønn | ei/en forbygning | forbygninga | ||
Opphav
fra lavtysk; av for- (1Betydning og bruk
vern, demning mot ras, flom og lignende