Bokmålsordboka
forbrenne 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forbrenne | forbrenner | forbrant | har forbrent | forbrenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forbrent + substantiv | forbrent + substantiv | den/det forbrente + substantiv | forbrente + substantiv | forbrennende |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
- brenne opp
Eksempel
- tørt tre forbrenner lett;
- gassen har forbrent
- forbinde seg kjemisk med et annet stoff, særlig oksygen, under varmeutvikling
Eksempel
- næringsstoffene forbrant i kroppen