Bokmålsordboka
flørte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flørte | flørter | flørta | har flørta | flørt! |
| flørtet | har flørtet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flørta + substantiv | flørta + substantiv | den/det flørta + substantiv | flørta + substantiv | flørtende |
| flørtet + substantiv | flørtet + substantiv | den/det flørtede + substantiv | flørtede + substantiv | |
| den/det flørtete + substantiv | flørtete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk flirtBetydning og bruk
Eksempel
- flørte med velgerne