Bokmålsordboka
flukt
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en flukt | flukten | flukter | fluktene |
| hunkjønn | ei/en flukt | flukta | ||
Opphav
fra lavtysk, jamfør norrønt flótti; beslektet med fly (5 og flykteBetydning og bruk
- det å flykte (1);
Eksempel
- være på vill flukt;
- flukten var nøye planlagt;
- være på flukt fra politiet;
- jage noen på flukt;
- flukten fra landsbygda;
- dyret forsøker å redde seg ved flukt
- flying i lufta;jamfør glideflukt
Eksempel
- skyte en fugl i flukt
- frafall fra tidligere meninger eller ideer;jamfør faneflukt (2)
- det å unngå eller komme bort fra problemer;
Eksempel
- rusen ble en flukt fra hverdagen
- liv og fart;fantasi, begeistring
Eksempel
- tankens flukt
Faste uttrykk
- i flukt
- i samsvar
- handle i flukt med naturens premisser
- i samme retning eller høyde
- boligfeltet ligger i flukt med en slette;
- åpne en pølsebod i flukt med butikken