Bokmålsordboka
fetere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fetere | feterer | feterte | har fetert | feter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fetert + substantiv | fetert + substantiv | den/det feterte + substantiv | feterte + substantiv | feterende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
gjøre stas på;
- brukt som adjektiv
- en fetert forfatter