Bokmålsordboka
folkekonge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en folkekonge | folkekongen | folkekonger | folkekongene |
Betydning og bruk
svært folkekjær konge (1, 1)
Eksempel
- han døde som en elsket folkekonge;
- den sittende kongen har fått betegnelsen folkekonge