Bokmålsordboka
gugge
substantiv hokjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gugge | guggen | gugger | guggene |
| hunkjønn | ei/en gugge | gugga | ||
Betydning og bruk
ekkel og seig masse;
Eksempel
- byllen var full av en gulaktig gugge;
- de fikk servert noe som så ut som grønn gugge