Bokmålsordboka
eventyr
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| et eventyr | eventyret | eventyr | eventyraeventyrene | 
Opphav
norrønt ævintýr(r), gjennom lavtysk; fra middelalderlatin adventura ‘hending’Betydning og bruk
- folkelig, oppdiktet fortelling uten forankring i tid og rom, og der grensene mellom fantasi og virkelighet er utvisket
Eksempel
- lese eventyr for barna;
 - kan du fortelle meg et eventyr?
 - har du hørt eventyret om de tre bukkene Bruse?
 
 - spennende hending;
Eksempel
- dra på eventyr;
 - de har kastet seg ut i et økonomisk eventyr
 
 Eksempel
- ha sine små eventyr;
 - hun har hatt noen eventyr på si
 
Eksempel
- oppleve det store eventyret;
 - reisen var et eventyr;
 - hun hadde på seg et eventyr av en kjole